Dag Solhjell

Liggende, sittende og stående – en sammenlignende analyse

Ord ved åpningen av Eva, Jan og Karl Erik Harrs utstilling i Bærum kunstforening 10. oktober 2020

Kjære Eva, Jan og Karl Erik –

Når dere for en gangs skyld stiller ut sammen er det naturlig for meg å spørre:

  • Hvor like er dere i kunsten?
  • Hvor ulike er dere, og hva består ulikhetene i?

Det første spørsmålet har et enkelt svar: dere henter motiver fra Nord-Norge, og da særlig fra fjordene i Nordland. Det andre spørsmålet – hvor ulike er dere og hva består ulikhetene i– krever imidlertid, som den forskeren jeg er, en grundig sammenlignende analyse. Analysen må være teoretisk lett å forstå og med en enkel metode.

Jeg vil derfor gjennomføre en vitenskapelig komparativ undersøkelse. Jeg plassere dere ved siden av hverandre på en holme foran et motiv dere alle tre har brukt og som det er enkelte eksempler på også i denne utstillingen: Utsikten over en fjord mot en flott fjellrekke på andre siden. Holmen er kledd med busker og et hav av blomster, og mellom holmen og fjellene ligger en fjord vi ikke ser bunnen av. Øverst på holmen står et sjømerke – en varde. Og jeg ber dere avbilde det dere ser.

Jan, du legger deg ned i blomsterengen med ditt malerskrin. Du ser derfor ikke fjorden, bare blomstene rundt hodet dit og fjellrekken i bakgrunnen. Det er ingen fjord i mellomgrunnen, for den ser du ikke der du ligger. I ditt lave perspektiv ser du hver eneste fargerike blomst, de danser i en evig ring rundt deg, intet forstyrrer deg der du ligger. Det er vår eller tidlig sommer, du ser fjellene liksom i en dis, og det ligger fortsatt sne i fjellsidene. Jan, du er den drømmende broren, en liggende kunstner.

Karl Erik, du står på toppen av holme og spenner opp ditt lerret på et trebent staffeli. Siden du står så høyt, blir fjordspeilet fremtredende, det glitrer av lys som sprer seg til hele billedflaten. Lyskilden er himmelen, ofte med dramatiske skyformasjoner som slipper den usynlige solens stråler gjennom og ned på havflaten. I forgrunnen ser du holmen du står på, i mellomgrunnen dominerer bølgespillet og fjordspeilet, av og til med en liten sjark langt der ute. I bakgrunnen reiser fjellkjeden seg, du ser den nesten med en geologs presisjon. Ditt ærend er å holde fast det omskiftelige i naturen, dens lys, skyer og bølger. Karl Erik, du er den fortellende broren, en stående kunstner.

Men du, Eva, nekter å stå der på holmen. Du ror raskt tilbake til fastlandet, går forbi steinene i fjæra, forbi huset som står der, langs veien som fører fra det og setter deg på en benk som står der øverst på enga, der du har satt igjen staffeliet ditt. Der sitter du og tenker og tenker og tenker til aftenen faller på. Da ser du at alt er blitt så underlig. Den skyfrie aftenhimmelen skaper en teatralsk stemning ved at alt sees i motlys. Det du ser fra benken trer frem som om alt bare er seg selv. Fjellene står der og er bare fjell – de fjeller. Fjorden bare fjorder, holmen bare holmer, varden på holmen bare varder, steinene i fjæra bare steiner, huset huser, og veien med den underlige buen bare ligger der og er vei. Eva, du er den underliggjørende søsteren, en sittende kunstner.

Tre kunstnere, tre søsken – en liggende drømmer, en sittende underliggjører, og en stående forteller – dere er som tre forskjellige kunstnere i det vakre nordlandske eventyr om natur og kunst som nå fortelles her i Bærum kunstforening.

Alle tre verner dere naturen på en måte som i dag har politisk slagkraft, men som ikke er politisk agerende: Vi må ta vare på naturen, sier dere, ikke redusere dens mangfold, ikke skjemme den ut med vindmøller eller motorveier, ikke true den med olje og gass. Dette er stille protestkunst uten protestens støy, men så desto mere virkningsfull i lengden.

Til dere, den sittende og underliggjørende Eva, den liggende og drømmende Jan og den stående og fortellende Karl Erik, sier jeg: gratulerer med utstillingen.

Og til publikum sier jeg: Takk for meg, nå erklærer jeg utstillingen for åpnet!

 

 

icon-userKunstner: Eva, Karl Erik og Jan Harr

icon-calendarUtstillingen starter:

icon-calendarUtstillingen slutter:

Tidligere utstillinger