• default

Kunstnerkoloniene på Fleskum og Lysaker er Bærums viktige bidrag til norsk kunsthistorie. Disse kunstnerkoloniene har fått stor oppmerksomhet gjennom mange utstillinger – også i Bærum Kunstforening. I årets kunsthistoriske utstilling skal vi ta for oss andre kunstnere som fant sine motiv i våre bygder. En til nå ukjent samler av kunst med Asker- og Bærumsmotiv bidrar med brorparten av materiale til denne utstillingen. Mange av bildene har aldri før vært utstilt.

Et opplagt førstevalg blant disse andre kunstnerne er Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870). En hel generasjon av kunstnere skulle få sin første malerutdannelse ved Eckersbergs malerskole i Christiania. Mange av dem kom til å følge sin lærer Johan Fredrik Eckersberg til Sandvika om somrene. Huset i Løkkeåsen 5 går for å være Eckersbergs faste tilholdssted i Sandvika.

Det var mange som så med bekymring på den «fortyskning» av det norske maleri som fant sted i 1850-årene. Det ble derfor sett på som en kamp for en mer selvstendig norsk kunst da Eckersberg i 1859 åpnet sin malerskole i Lille Grensen. Denne skolen kom til å tjene som kunstakademi i nær tilknytning til tegneskolen. Et stort antall av de malere som kom til å gjøre seg gjeldende i den følgende mannsalder var Eckersbergs elever.

Men Drammensgutten hadde lenge før dette oppdaget det sted hvor han gjennom hele livet skulle hente mange av sine motiver. Allerede høsten 1846 tilbød han Christiania Kunstforening et maleri med motiv fra Engervannet i Sandvika. Det er malt fra Blommenholm, og i bakgrunnen ser vi Skaugumåsens markante profil. Bildet var malt samme sommer, og betalingen for maleriet var ment å skulle dekke videre studier for den 24 år gamle kunststudenten. Et annet samtidig maleri som igjen viser Skaugumsåsens profil kan være malt fra Kjørbo – «Fra Sandviken. 1848».

Maleriet fra Engervannet ble hans første salg til Christiania Kunstforening, men det ble slett ikke det siste. Hele 54 bilder kjøpte foreningen inn i løpet av de kommende årene, et viktig bidrag til Eckersbergs inntekt. Også de andre kunstforeningene var blant hans faste kunder. Dette forteller hvor viktig kunstforeningenes utstillinger var i en tid da det var få gallerier. Mange kunstnere hadde salg til kunstforeningen som en viktig inntektskilde. De leverte årvisst et arbeid eller flere til Christiania Kunstforenings høstutstilling.

Eckersbergs omhyggelige malte landskaper tiltalte et bredt publikum ved sin troskap mot naturen. For sin samtid ble han en kunstner som i de små forhold ville bygge sin kunst på norsk grunn. Ikke minst fikk det østnorske landskapet en mer fremskutt plass gjennom hans virke.

I forbindelse med en retrospektiv utstilling i 1925, sa kunsthistoriker C.W. Schnitler om han: «Hans realistiske sandhetskjærlighet er sterkere end hans fantasi og hans følelse for formens klarhet og fasthet er høyere utviklet end sansen for farvens selvstendige verdi».
Herman Wedel Anker,
Gudes mest begavede elev.

Herman Wedel Anker (1845-1895) var en av Eckersbergs elever som fant veien til Sandvika. Maleriet «Fra Sandviken, 1889» er malt fra toppen av Evjebakken. Herman Wedel Anker kan ha leiet værelse på Valler gård, der flere kunstnerne slo seg til i årene rundt Fleskum-sommeren 1886. Søsteren Anette Anker bodde her en periode, det samme gjorde Gerhard Munthe, mens Erik Werenskiold leide seg inn på nabogården Solberg. Fra Valler gård var det ikke langt å gå til toppen av Evjebakken, der bildet er malt fra.

Maleriets forgrunn viser en nærstudie av naturen. Et lite tettsted, Sandvika, sees midt i bildet, i bakgrunnen Sandviksfjorden. Sandvika var den gang et lite håndverkssentrum med småhus som lå på begge sider av Drammensveien som slynget seg gjennom sentrum, kongeveien som gikk videre til Ravnsborg og Asker.

Herman Wedel Anker var tidlig på 1880-tallet elev av Hans Gude i Berlin, og ble av Gude regnet som en av hans mest begavede elever. Kanskje kom han til Sandvika sammen med Gude, som vi vet hadde vært her tidligere. I 1879 bodde Hans Gude på «Solbakken» på Storøya på Fornebolandet, og fra Storøyodden malte han denne sommeren maleriet «Sandviksfjorden».
Andreas Singdahlsen:
Naturalisme og Askernatur

Andreas Singdahlsen (1855-1947) er den som ved siden av Otto Valstad med størst rett kan kalles Asker-kunstner. På Thaulows friluftsakademi på Modum (1883-1884) fant han sin form, her lærte han å male etter naturen, og han for ble trofast mot friluftsmaleriet hele livet. Askernaturen ble hans foretrukne motivkrets.

Det var Singdahlsen som skulle trekke Fritz Thaulow til Asker. I 1890 anbefaler han varmt Asker for Thaulow, «der skal du få snø nok!» De bodde begge vinteren 1890 på den gamle skyss-stasjonen på Ravnsborg, det samme gjorde maleren Karl Jensen-Hjell. Det var så vellykket for Thaulows vedkommende at han året etter flyttet med hele sin familie inn på Hvalstad gård, der han ble vinteren igjennom.
Singdahlsen forble Askerfrelst. I 1897 flytter han dit for godt, først til Berg gård, siden til «Plassen», kunstnerboligen ved Bondivann.

Maleriet «Innseilingen til Sandvika» er et uvanlig Singdahlsen-motiv. Motivet er antagelig sett fra Landøya med Nesøya i bakgrunnen. Inne i Slependrenna ser vi en seilbåt, som muligens kan være en av frakteskutene for is som pleide å ligge her på somrene og laste is fra isbingene i området.

icon-userKunstner: BÆRUMSMOTIV I KUNSTHISTORIEN

icon-calendarUtstillingen starter:

icon-calendarUtstillingen slutter:

Tidligere utstillinger