• default

13. NOVEMBER – 5. DESEMBER

Kraftprestasjoner er Irma Salo Jæger vant med, malerier i gigantformat er hennes minste kunst.

Nedlagte fabrikker får nytt liv i kulturens tjeneste. Lilleborgs gamle teglsteinsbygning hvor det ble laget linolje etterbrukes nå som kunstneratelierer.  Professoren og malernestoren Irma Salo Jæger har knapt avsluttet siste utstilling i fødelandet Finland før neste er på gang. Hun tar hjertelig i mot på sin arbeidsplass der store vegg- og gulvflater gir rom for mange malerier under arbeid. Noen har sorte beregningstråder sirlig festet med tape, ingenting i denne kunstnerens arbeider er overlatt til tilfeldighetene. Man fornemmer stor tankevirksomhet, endog matematiske utregninger og hun snakker utførlig om sine ” undersøkelser av ulikheter” og streben etter ”fargens klarhet”.

Samtidig er det følsomme, nærmest sensuelle aspekter ved maleriene; innslag av dirrende penselføring midt i det stringente, nærmest arkitektonisk linjalrette. Så er hun også intenst opptatt av poesi og musikkanlegget har sin naturlige plass i atelieret:
– Ja, det spontane og det uttenkte er to poler som jeg ønsker å forene. Og musikk må jeg høre for å holde en åndelig balanse!
Flere av titlene er tatt fra poesiens verden, som ”Sangen fra havet”, etter Gunnar Reiss- Andersen. ”Lyset ved pinsetider” er også en viktig tittel, fordi den peker på det finstemte forholdet til sollyset, selve forutsetningen for farge.
– Titlene kan være bra som formidler, men det kreves jo også mottakelighet, – en menneskelig egenskap som er nødvendig for å kunne ha visuelle opplevelser. Hvis man sier at man ikke forstår, er det dårlig fatt. Selv de språkløse kunstformene har jo et språk som består av sin lovmessighet, fastslår hun.
Det er sansning som må til, og da må man trekke inn fantasiressursene, mener Irma Salo Jæger som har arbeidet nært med poeten Jan Erik Vold og musiker Sigurd Berge.
Selv holder hun på maleriet:
– Hver dag stiller man opp overfor sitt lerret og sitt arbeid; Det å male er jo faktisk en selvransakelse med dagbokdimensjon! For hva er egentlig et maleri, om ikke et utsagn og en erkjennelse? Idet fargene og formene har funnet hverandre oppstår det en form for harmoni og balanse, men den behøver ikke å være absolutt.
Irma Salo Jæger kom til Norge i 1954 og vel 50 år senere kom fjorårets opplevelsesrike jubileumsår: To store utstillinger og et nytt frimerke prydet av hennes maleri. At et 20 meter langt reliff i veneziansk emaljeglass fra 1972 som har ventet på ny plassering, blir plassert i Universitetet i Agder, er også til stor glede for den vel 80 år gamle kunstneren.
Salo Jæger er årets siste separatutstilling i Bærum Kunstforening. Dermed avsluttes 2010 med ”et av de betydeligste navn i norsk kunstliv”, ifølge Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff.

Tekst: Grethe Hald
Foto: Linda Lyngstad og Tordis Ødbehr

icon-userKunstner: IRMA SALO JÆGER

icon-calendarUtstillingen starter:

icon-calendarUtstillingen slutter:

Tidligere utstillinger