• default

Høsten 1995 hadde fotografen Robert Robinson en retrospektiv utstilling på Henie Onstad Kunstsenter. Denne utstillingen som den gang vakte stor oppmerksomhet, er nå å se i Bærum Kunstforening.

Robert A. Robinson ble født i 1927 i California i USA. Hans liv ble sterkt påvirket av en oppvekst der han opplevde farens tidlige død, den store depresjonen og andre verdenskrig. Gjennom sitt verv i den amerikanske marinen fikk han oppleve krigens grusomheter, hvilket gav ham et varig inntrykk. Da han startet sin karriere i fotografi rett etter krigen, var fotojournalistikk hans kall og inspirasjon. Han visste hva han ønsket å gjøre: han ville lage og publisere fotografiske fortellinger og essays.

Bob kom til Norge for å tilbringe sommeren med en venn i 1952. Han var tjueto år og student på et kunst-akademi i Los Angeles. Sommeroppholdet skulle vare i over 13 år.

Inspirert av fotografiutstillingen “The Family of Man” som ble vist jorden rundt, og som hadde kommet til Oslo fra New York i 1956, påvirket ham betydelig i utformingen av boken hans, “Captured by the Norwegians.” Den ble publisert i 1958 og gjorde et sterkt inntrykk. Den har påvirket og inspirert minst to generasjoner av norske fotografer.

Hva gjør disse bildene så spesielle? De er jo bare bilder av hverdagslivet, verken mer eller mindre. På den annen side, når du ser på dem, kan man se at det var nettopp her, i hverdagens gjøremål, at Bob fant det ekstraordinære, livets magi slik det var uttrykt i Norge på 1950-tallet. Det var hans visjon, hans syn på verden, som gjorde ham annerledes, som gjorde bildene hans til det de er: ekte kunstverk fra en mesterlig forteller.

Det er utfordringen til fotografi, den eneste kunstform som tar sin kjerne direkte fra menneskeheten, Den er i stand til å vise indre sannheter og følelser ved bruk av språkene utad – dvs kroppsspråket. Med kameraet i hånden og en åpen kanal til det intuitive, kan det resultere i motiver som synger og gråter om hva det er å være i live. -Bob Robinson var en slik kunstner. 4. januar 2011 er det 15 år siden Bob døde.

Dan Young

 

BLÅ BILDER NORFRA

Yngve Henriksens malerier er som skapt av lengsel, varme, avstand og ambivalens.

Han bruker både seilduk, sand og rust i sine kombinasjoner av tempera og oljemaleri og flatene gir mye igjen for nærstudier. Som mentale forflytninger i et minnenes landskap, utløst av brede sveip over det motivet, som for å utslette noe som var. Men minner har en tendens til å trenge seg på, og her blir de stående. Husformene som antydninger, en takvinkel og en veggflate. I Henriksen verden blir det menneskeskapte bindeledd mellom det jordbundne og himmelen som hvelver seg over.

Det er ikke bare det ytre landskapet som anes, men også undertoner av blå melankoli. Utløst av mørketiden eller forsterket av den? Iblandet hvitt er bildene kjølige, men de har alle noe rødt i seg, som en gnist av liv som leves, av håp. De viser oss at Lofotveggen ingenlunde er oppbrukt som motiv, med noen skrå linjer, en båtside, en lysende bergvegg. Det blå kan gå som et ras av gjenkjennelighet i oss. Han kjenner sitt landskap, men makter å gi det nytt og tidløst uttrykk. Her er ikke en eneste uengasjert flate uten innhold, Yngve Henriksens malerier oppleves som artikulerte tegn av tid.

Grethe Hald

icon-userKunstner: ROBERT ROBINSEN (FOTO) & YNGVE HENRIKSEN (MALERI)

icon-calendarUtstillingen starter:

icon-calendarUtstillingen slutter:

Tidligere utstillinger