• default

Runi Langum setter tegne-kunsten i sentrum: med pastell på lerret og papir, tegnet og sandblåst i stein og overført til animasjonsfilm.

Lenge var tegningen bare et forstadium for Runi Langum, ikke selve verket. Hun hadde alltid tegnet, men da hun begynte på Kunstakademiet i Trondheim, var det som maler. Det var under Paris-studiene på 80-tallet tegningen tok overhånd og ble hennes viktigste medium.

Sin første pris fikk hun som student på École Supérieure Des Beaux Arts. Hun gikk først hos maleren Olivier Debré, men tegning tiltrakk henne. En utstilling med Vladimir Velicovic på Henie-Onstad Kunstsenter fikk henne til å søke til hans nye klasse.

– Allerede første dag ba han meg starte stort så jeg smelte til med en tegning på 1.30×1.50 m. Det ble begynnelsen på noen fruktbare studieår, da jeg også var med på flere utstillinger.

De monumentale tegningene fra den tiden, i energisk svart/hvitt driv, er for det meste i blyant, kull og kritt, med bare få innslag av farge. Senere kom pastellen inn. Med pastellkritt i hånden behøver hun ikke å stoppe prosessen for å etterfylle farge. Tegningen blir nærmest som en forlengelse av henne selv, noe taktilt og kroppslig.

– Jeg arbeider vanligvis veldig konsentrert med et prosjekt ad gangen, ofte som serier i storformat. Mange av disse viser mennesker i landskap, men også det abstrakte uttrykket i selve streken er viktig for meg, forklarer hun.

Runi hadde en drøm: å lage et stort, bevegelig bilde med lyd i et stort rom, for å få inn tidsdimensjonen. Tegnefilm ble svaret på visjonen.

– Det var mer arbeid enn jeg hadde tenkt, jeg måtte lære meg mye. Men det var befriende og morsomt å bryne seg mot nye nytt.

Under det store 35mm–kameraet hun fikk kjøpt fra NRK, tegnet Runi små streker, fotograferte og flyttet litt på bildet for hver gang. Det ble 24 bilder per sekund, gjort med den gode, gamle animasjonsmetoden. De livsbejaende filmene har vakt oppsikt. De vises på utstillinger og filmfestivaler, og både ”Leikr” fra 1996 og ”Expedition” fra 1999 er prisbelønt.

Disse filmene er å se på utstillingen.
Senere forsøkte hun også nye veier, med sandblåst tegning på store steinplater til utendørs utsmykninger. Disse benkene står nå langs elvebredden i Drammen.

Uansett teknikk er mennesker de levende inspirasjonskildene som hun gir liv til med streken.
– Det er alltid fantastisk å komme inn i en ny tegning og en ny verden man ikke visste at man hadde. Streken sitter i kroppen, sier Runi Langum.

icon-userKunstner: RUNI LANGUM

icon-calendarUtstillingen starter:

icon-calendarUtstillingen slutter:

Tidligere utstillinger