Det store lærested for de unge norske malere ble i tiden 1908 – 1911 Henri Matisses akademi Paris. Der fikk en helt ny generasjon kunstnere  impulser til å omplante det radikale franske maleri til norsk grunn. Denne kunstnergruppen, Matisse-elevene, er det Bærum Kunstforening skal presentere i årets museale utstilling.

De sentrale personligheter i den krets som ble elever av Matisse var Jean Heiberg, Henrik Sørensen, Axel Revold, Per Deberitz og Per Krohg.

Sommeren 1908 spredte Heiberg ryktet om den nye malerskolen i Paris, etter at han hadde vært elev ved skolen hele vinteren. Følgende vinter, 1908/1909 fikk Heiberg selskap først av Axel Revold, så av Henrik Sørensen. Jean Heiberg hadde bare malt et eneste bilde da han startet ved skolen i februar 1908. Men han hadde sikre tegneferdigheter og kunne straks ta i bruk Matisses råd om forenkling og fargemodellering. Jean Heiberg ble straks en av Matisse` yndlingselever, det samme ble Henrik Sørensen.

Typiske trekk ved Matisse arbeider var et flateorientert maleri med vekt på formforenkling, klare dekorative farger i plan satt opp mot hverandre, markerte omrisslinjer og en fast komposisjon.

Hjemme i Norge kom Matisse-elevene tidlig til å føle et fellesskap med Lysakermalerne. De hadde riktignok vanskeligheter med å enes om Matisse betydning, men kunne møtes i en felles beundring for Paul Cezanne.

Dessuten var de bundet sammen i en felles kjærlighet til norsk natur og norsk folkekunst.
Slik Christian Krohg var Lysakerkretsens rival og konkurrent, ble nyimpresjonistene Matisseelevenes kunstpolitiske motpol.

Nyimpresjonistene fulgte i Krohgs og Munchs fotspor. Disse etterlignet Munchs malerstil med fortynnet farge og lange sveipende penselstrøk. Men motivmessig lå de nærmere Krohg. De utviklet en livsglad og artistisk kunst, preget av en rik kolorisme. Nyimpresjonistene er representert ved kunstnere som Henrik Lund, Bernhard folkestad og etter hvert Arne Kavli. Også Ludvik Karsten regnes til deres krets.

Mellom disse to grupperingene var det stadig avispolemikk.

Kunstnerforbundet, som i år feirer sitt 100 års –jubileum, var helt fra starten Lysakerkretsen/Matisseelevenes galleri. Et flertall av utstillerne disse første par årene i Kunstnerforbundets historie var Matisse-elever. Kunstnerforbundet fikk ord på seg for å være det radikale franskinfluerte maleris forkjempere i Norge. Impresjonistene fortsatte å stille ut på Blomquist og i Kristiania Kunstforening.

Norges Jubileumsutstilling 1914 markerer endelig Lysakerkretsen og Matisseelevene som en egen gruppe, ”de 14”, fordi de var 14 utbrytere som valgte å stille ut i en egen paviljong adskilt fra den offisielle kunstavdelingen. Disse 14 var likelig fordelt mellom Lyskakerkretsen og Matisseelevene.

Matisseelevenes ungdomsarbeider representerer modernismens gjennombrudd i Norge, og de kom til å spille en stor rolle i norsk kunstliv, helt frem til midten av århundrene. De utgjør en viktig periode i norsk kunsthistorie, og vi gleder oss til å presentere dem i våre lokaler.

Kilde; Marit Werenskiold: Matisseelevene. 1972. Gyldendal Norsk Forlag,. kunsthistorie.com/fagwiki/Matisse-elevene