maleri/grafikk

Kolorismens mester

Uttrykket ”landskap” kan være like misledende som ”abstraksjon” om det overføres for bokstavelig til Nesjars uttrykk. ”Landskap” indikerer at et spesielt stykke land er gjengitt, mens ”abstraksjon” reduserer billedelementer til et nonfigurativt format. Med ”abstraksjon” i Nesjars verk menes en formidling ved visuelle midler som gjenskaper kunstnerens forståelse av naturen, mens ”landskap” for ham ikke bare er et spesielt observert landskap.

For øyeblikket maler kunstneren store og små malerier inspirert av natur, sjø og landskap. Disse inneholder former som er mer eller mindre identifiserbare. Velkjente motiver går igjen: kyst, fjellformasjoner, fauna, fyrtårn med tvetydig identitet, og til og med stilleben. Maleriene i denne utstillingen, og spesielt de største, viser på en mektig og uhemmet måte handlingene til disse umåtelig sterke naturkreftene.

Nesjars interesse for grafikk startet på 1930-tallet mens han gikk på kunstskole i New York, og fortsatte på 1950-tallet i Paris, først ved Atelier 17 med William Hayter og så med Jean Pons. Han ble så engasjert i grafikk at han lagde to filmer om grafikkprosessen. Disse brukes fremdeles i norske skoler som instruksjonsvideoer. Nesjars interesse for grafikk er fortsatt levende. Nesjar vil lage ett grafisk blad spesielt for denne utstillingen.

Carl Nesjar er anerkjent verden over som en av Norges mest fremstående og mangfoldige kunstnere. Carl Nesjar jobbet i mange år tett sammen med Pablo Picasso, ofte omtalt som Det 20. århundres kunstner. Carl Nesjars mest kjente arbeid her hjemme er veggutsmykningen i Erling Viksjøs regjeringsbygg i Oslo som han gjorde i samarbeid med Picasso, et bygg som nå er mer omtalt enn noen gang på grunn av de tragiske hendelsene 22. juli. Tre av disse verkene er i trappoppgangen i H-blokka (1957-58) og to er i Y-blokka, hvorav en er i 1 etasje (1968), og en er på utvendig fasade (1969). Disse arbeidene er etter bombeattentatet noe skadet, men helt klart mulig å reparere.

Nesjars arbeider i armert betong fascinerte Pablo Picasso i så stor grad at det førte til tallrike og mangfoldige offentlige prosjekter verden over. En del av Carl Nesjars utstilling vil være en dokumentasjon ved foto og film av verkene i regjeringsbyggene. Noe av materialet har aldri blitt vist før.

Tekst: Sylvia A. Antoniou

 Svein Mamen

skulptur

Tegning i rommet, et samspill mellom materialene og uttrykket

Carl Nesjar takket ja til å stille ut i Bærum Kunstforening, men han ville ha en medutstiller. Han valgte seg Svein Mamen, opprinnelig Askergutt, nå Nesjars nabo og venn fra kunstnerkolonien på Bøler i Oslo. Det er et spennende valg. Med sine tegninger i rommet har Svein Mamen gått fra å lage abstrakt maleri til å lage abstrahert skulptur.

En gang hadde de en felles motivkrets, Carl Nesjar og Svein Mamen. De malte begge abstraherte landskap. De siste 5-6 årene har Svein Mamen med sine tredimensjonale skulpturer gått enda et skritt i retning av abstraksjon. Skulpturene er beslektet med både musikk og poesi, rytme og dans. Funksjonen mellom rom og mellomrom, mellom materie og ikke-materie gir nye abstrakte former. Til grunn for arbeidet ligger 35 års erfaring med arbeid innen maleri, tegning, grafikk og tredimensjonale former.

For tiden jobber han med en større utsmykning til Askim kommune. Den skal stå i friområdet i nærheten av en barnehage. Vi er sikre på at skulpturen vil skape både nysgjerrighet og begeistring.

Svein Mamen har trådd sine barnesko på Dikemark, der faren H. Chr. Mamen var sykehusprest. Mange kjenner H. Chr. Mamen, bl.a. som initiativtaker til Asker og Bærum Historielag. Nå er sønnen kommet tilbake til nesten hjemlig arena for å stille ut i Bærum Kunstforening i Sandvika.