Nikolai Astrup (1880–1928) og Edvard Munch (1863–1944) har begge en viktig plass i norsk kunst-historie; Munch som internasjonalt anerkjent innevarsler av modernismen, Astrup som lokalt forankret skildrer av Vestlandets natur og folkeliv.

De fremheves ofte som to av våre betydeligste og mest folkekjære kunstnere gjennom tidene, og særlig omtales de i sammenheng når tresnittets rolle i norsk kunsthistorie behandles. Begge regnes som pionerer og fornyere av denne grafiske teknikken.

Munch var først ute allerede ved midten av 1890-årene og Astrup fulgte opp omtrent et tiår senere. De gikk bort fra det tradisjonelle xylografiet som ble benyttet i reproduksjonsgrafikken, og inspirert av
blant andre Paul Gauguin begynte de å arbeide med tresnitt på langved. Man ser hos begge innflytelse fra japansk tresnitt, noe som især kommertil uttrykk i deres decorative og flatebundne stil.

Forskjellene i teknikk og trykkemetode er imidlertid vesentlige, spesielt med hensyn til fargetresnittet. I stedet for å trykke arket mot forskjellig innfargete plater, utviklet Munch en særegen metode der han skar opp treplaten i biter med løvsag. Deretter farget han inn bitene og satte dem sammen igjen til en hel plate før han trykket.

Astrup trykket som regel fra flere separat innfargede plater, og arbeidet således i en viss forstand mer tradisjonelt. Men også han eksperimenterte, blant annet ved at han påførte
forskjellige farger på samme plate. I tillegg håndkolorert han i mange tilfeller de ferdige trykkene noe som bidrar til at tresnittene ofte får preg av å være monotypier, og slik kan oppfattes som en mellomting mellom grafikk og maleri.

Astrup om den nye teknikken: “Jeg ved ikke om De kjender til ”den moderne træsnitkunst” – ”Farvetræsnit” og ”sort og hvidt”-træsnit, – det er en kunstart som interesserer mig meget, – den er oprindelig kommen fra Japan, men er her i Europa optaget i en lidt anden form, der mere passer til vor kunst. Her i landet er Munch og jeg af de faa, som har befattet sig med dette ”moderne træsnit”, som det kaldes i modsætning til det tidligere kjendte træsnit eller som det ogsaa kaldes: Zylografi (nærmest maskinarbeide). Munch er meget begeistret over mine træsnit og har tidligere kjöbt 3 af mine ting.”