Bærum Kunstforening
  • Hjem
  • Utstillinger
  • Om Bærum Kunstforening
  • Bli medlem
  • For medlemmer
  • Kart og kontakt

 

MALERI

16.JANUAR – 8.FEBRUAR 2010

Mellom barken og byen

De fleste vil forbinde Simon Nicholas med bybilder, men på denne utstillingen fyller bjørkemotiver dent største lokalet.

Atelieret til Simon Nicholas ligger høyt oppe i den rivningstruede ”Borgen”. I kolossen med Aftenspostens lysende logo på taket har han store vinduer med orkesterplass til Bjørvika, Operaen og en voksende bebyggelse. Perfekt for en typisk urban kunstner, men så er det han bærer han inn maleriene av bjørkestammer, stående, men særlig liggende, og fra alle årstider.

– Jeg arbeidet i syv år med slike liksom-realistiske bilder, litt nordiske i koloritten. Så ble de mer abstrahert til jeg endte i den sorteste grafitten. Da var jeg ferdig, det gjelder å ikke repetere seg selv!

I 1994 førte et reisestipend Simon Nicholas til New York og en helt ny motivkrets, byen.
– Jeg ville finne en visuell kode for å skildre det urbane samt trekke frem det organiske aspektet ved store metropoler Det skal se ut som det er laget ut fra et foto, men poenget er at det ikke er det. Jeg har alltid en idé om vannrett og loddrett, deretter blir det et samarbeid mellom intensjon og prosess, forklarer Nicholas.

Mentalt var han likevel ikke helt ferdig med bjørketrærne, det er noen av disse bildene han viser i Bærum Kunstforening, med bymotiver i det minste rommet. Den hyppige bruken av kull og rå pigment skyldes en tur til Svalbard på 90-tallet.

– Jeg forholder meg alltid til det stedet jeg er, selv om det ikke nedfeller seg i bilder der og da.

Men selv bybildene fikk et grønnlig skjær da jeg en tid arbeidet i Munchs vinteratelier i den frodige hagen på Ekely.

Simon Nicholas har helt siden barndommen kjent et helt eget forhold til bark, både i Polen, USA og hjemme i London. Eilif Peterssens ”Sommernatt”, fra Dæhlivann er hans norske yndlingsbilde.

– Det å rive av en bit bark kan være en poetisk, nærmest sjamanistisk tilnærming til et tre, sier han og filosoferer videre, om Tchaikovskys 4. symfoni med den russiske folkevisen om bjørketreet:
– Er det ikke et symfonisk aspekt ved en bjørkeskog, en naturens egen orkestrering av stammene partitur?

Simon Nicholas bruker palettkniven før han påfører grafitt og tørre pigmenter som absorberes av den våte malingen. Når olje møter akryl preller en del av overflaten av i en organisk, villet prosess som ligner den løse barken på et tre.

– Tvetydighet opptar meg. Helt siden jeg kom til Norge i 1986 har jeg arbeidet med det å håndtere store landskap og jeg synes det er fascinerende å la tilskueren bestemme størrelsesforholdene. Man tenker på hvilke midler man skal bruke for at maleriet fortsatt skal gjelde i vår tid, men samtidig må en kunster gjøre arbeidet interessant for seg selv gjennom å være nysgjerrig nok!

Grethe Hald – tekst
Linda Lyngstad – foto

Arkiv

  • april 2022 (1)
  • september 2021 (1)
  • juni 2021 (2)
  • mars 2021 (2)
  • januar 2021 (1)
  • november 2020 (1)
  • oktober 2020 (1)
  • september 2020 (1)
  • mars 2020 (4)
  • februar 2020 (1)
  • januar 2020 (1)
  • september 2019 (3)
  • august 2019 (1)
  • august 2018 (1)
  • januar 2018 (2)
  • september 2017 (3)
  • juli 2017 (1)
  • mars 2017 (2)
  • februar 2017 (1)
  • desember 2016 (1)
  • september 2016 (1)
  • juni 2016 (3)
  • mai 2016 (1)
  • april 2016 (2)
  • februar 2016 (1)
  • januar 2016 (1)
  • oktober 2015 (1)
  • september 2015 (2)
  • august 2015 (3)
  • juni 2015 (2)
  • mai 2015 (2)
  • februar 2015 (2)
  • januar 2015 (1)
  • november 2014 (1)
  • august 2014 (1)
  • mai 2014 (2)
  • april 2014 (1)
  • februar 2014 (1)
  • januar 2014 (2)

Copyright BærumKunstforening 2013-2015