KÅRE KIVIJÄRVI - DEN FØRSTE NORSKE FOTOKUNSTNER

Det er en stor ære og glede for oss i Bærum Kunstforening å presentere Kåre Kivijärvis fotokunst i perioden 11. januar til 2. februar 2025. Utstillingen er kuratert i nært samarbeid med fotograf Ole Buenget og Birgit Lie.

Kåre Kivijärvi (1938-1991) var en norsk fotograf, som regnes som den første kunstfotografen i Norge, og hans kunstnerskap har stått sentralt i norsk kunsthistorie. Kivijärvi var kvensk, med finsk far og norsk mor. Han ble historisk da han som første fotograf ble antatt på Høstutstillingen i 1971 med bildeserien «Vandringer I, II og III". Samme år deltok han på Blomqvist Kunsthandel i Oslo i en utstillingsrekke med samtidskunst. I 1974 var han med å danne fotografenes kunstnerorganisasjon, Forbundet Frie Fotografer.

Kivijärvi selv definerte stilen han utviklet som «estetisk nyrealisme», en ideologi gjerne forbundet med en humanistisk og samfunnsengasjert tilnærming til det fotograferte. Stilretningen var både ny og radikal i sin samtid, og Kivijärvi arbeidet for å få fotografiet anerkjent som kunstform i Norge.

Sin første separatutstilling hadde Kivijärvi i fødebyen Hammerfest i 1959. Han hadde en sterk forankring i den nordnorske kulturen, og hans særegne mørkeromsteknikk og estetikk ga fotografiene hans et monumentalt og kraftig uttrykk, som kan kalles subjektiv fotodokumentarisme.

Kivijärvi studerte ved Staatlichen Schule für Kunst und Handwerk i Saarbrücken i 1958, under fotograf og professor Otto Steinert, som etterhvert flyttet til Essen, og Kivijärvi fulgte med sin læremester dit. Steinert var en frontfigur innen det subjektive fotografiet i Europa, og undervisningen bygget i stor grad på idégrunnlaget fra Bauhaus-skolen, der håndverk, form og funksjon skulle forenes i det ferdige uttrykket. 

Motivene i Kivijärvis bilder er tilsynelatende enkle, nesten alltid med mennesker eller med spor av menneskelig tilstedeværelse. De er tradisjonelle i den forstand at de har et gjenkjennelig motiv. Bildene er likevel komplekse, i det de - lag på lag - og med en personlig innlevelse, peker på noe utover seg selv; kultur, natur, hverdagslige gjøremål og menneskenes samspill og livsløp.

Livet som fotoreporter brakte kunstneren ut på lange og utfordrende reiser, og fotografiene han i dag er mest kjent for ble tatt i forbindelse med reiser. Spennvidden i temaene er stor, og porteføljen består av selvportretter og portretter, naturstudier, snødekte bylandskap i havgapet, trålfiske i Barentshavet, skildringer av julefeiringer i Spania og hverdagsliv og redigionsritualer i Østen. Han skrev ofte teksten til reportasjene selv.

Med sin kvenske bakgrunn behersket Kivijärvi det finske språket. I 1962 ble han ansatt i det finske aviskossernet Helsingin Sanomat i Helsingfors, hvor han jobbet for ukemagasinet Vikkosanomat, kalt Vikku, som ble regnet som Finlands svar på det moderne, amerikanske nyhetsmagasinet Life. Vikku hadde et opplag på 200.000 og et avansert teknisk trykkeri, hvor Kivijärvi fikk tilgang til det nyeste innen grafisk utstyr, som gjorde det mulig for ham å eksperimentere med kontraster, detaljer, rastre og gråtoneskalaer for å finne «sin sjels landskap», som han uttrykte det. 

En viktig inspirasjonskilde for Kivijärvi var den franske fotojournalisten Henri Cartier-Bresson og hans idé om «det avgjørende øyeblikk». Det gjaldt å gripe «sannhetens øyeblikk» i den fotografiske situasjonen, der den kulminerte eller var på sitt mest visuelt potente eller historiemessige mest fortettede.  Med sitt klassiske Leica-kamera, som bare trakk frem ett negativ om gangen, kunne Kivijärvi bare ta ett slikt «sant» og ærlig motiv, før filmrullen måtte trekkes frem igjen. Hvert motiv ble unikt, og antallet negativer i arkivet lite i forhold til andre fotografers. 

I løpet av sin karriere presenterte fotokunstneren kun rundt 130 motiv totalt for publikum.

Kilde: Store Norske Leksikon